Flest mulig hjul bør holdes i gang

I skrivende stund er landet i en situasjon ingen som er født etter krigen har opplevd. Frykten for koronasmitte har utløst tiltak med store konsekvenser for hver enkelt av oss. Etter to uker er nær 300 000 arbeidstagere permittert. Og selv om staten allerede har lagt flere hundre milliarder kroner på bordet er det likevel sannsynlig at ikke alle disse vil ha en arbeidsplass å vende tilbake til når tilværelsen en dag vender tilbake til det normale.

I denne situasjonen er det uhyre viktig at de som fortsatt har en mulighet til å holde aktiviteten i gang faktisk gjør det. Vi har ingen problemer med å forstå at de som sitter med ansvar gjør det de kan for å beskytte egne innbyggere eller ansatte. Men vi gjør alle klokt i å stole på rådene fra helsemyndighetene – ikke eskalere konsekvensene av krisen ved å overgå dem og bli deltagere i et norgemesterskap i forsiktighet.

I avfallsbransjen har den paradoksale situasjon oppstått at de private aktørene permitterer på grunn av reduserte avfallsmengder, mens de offentlige virksomhetene frykter personellmangel framover våren. Fordi folk må holde seg hjemme øker mengden husholdningsavfall som må hentes, mens mengden næringsavfall reduseres raskt i takt med at aktiviteten reduseres i stadig flere bransjer.

Mange kommuner og avfallsselskap stengte sine gjenvinningsstasjoner temmelig kjapt etter at de strenge korona-tiltakene ble innført 12. mars. Og dersom man kommer i en situasjon der man må velge mellom den definitivt samfunnskritiske oppgaven det er å samle inn husholdningsavfallet og å holde disse stasjonene åpne, er valget lett. Men det er foreløpig ikke situasjonen, gjenvinningsstasjonene ble stengt på refleks – ikke fordi helsemyndighetene hadde bedt om det eller personellmangel hadde inntrådt. Det samme skjedde for øvrig med alle Vegvesenets trafikkstasjoner, noe som også bidrar til å bremse aktiviteten i landet ytterligere.

Det er selvsagt ikke samfunnskritisk om folk ikke får levert grovavfall i noen uker. Det er heller ikke noe tungt argument at det faktisk fortsatt finnes folk som begår den straffbare handlingen å lempe fra seg avfallet i naturen dersom de møter en stengt port. Men i en situasjon der mange er henvist til å være mer eller mindre uvirksomme hjemme og varehandelen unntatt matvarer er i ferd med å stoppe helt opp, er det viktig at det som kan fungere faktisk gjør det. Og at det som fortsatt finnes av etterspørsel tas vare på. Opprydning og oppussing i hjemmet bør ikke stanses av at det er umulig å kvitte seg med avfallet.

Det må være fullt mulig å drive en gjenvinningsstasjon og samtidig ivareta smittevernreglene om avstand. Det dreier seg ikke om noen sosial møteplass, i dagens situasjon vil de besøkende kvitte seg med det de har på tilhengeren så fort de kan, iført hansker. Folk kan slippes inn puljevis, betjeningen kan holde god avstand og folk som sitter i karantene eller er smittet må naturligvis holde seg unna.

Mange butikker stenger nå ned mot sin vilje fordi kundene uteblir. De private avfallsaktørene holder alle sine mottak åpne, men avfallsmengdene avtar. For gjenvinningsstasjonene er argumentet for stenging det motsatte, det kommer for mange dit. Vi slutter oss til Miljødirektoratets oppfordring om at kommunene bør strekke seg langt for å opprettholde et minimumstilbud, der alle smittevernregler etterleves og folk bruker sunn fornuft.

Se tidligere leder-artikler
ABONNER PÅ VÅRT NYHETSBREV Abonner når for å bli varslet om de nyeste nyheten